Grottefakta

I Beiarn kommune finnes det 178 grotter som til nå er oppdaget. Gråtådalen er det området som klart skiller seg ut som hovedområde. Av de 178 grottene i Beiarn er ca. 78 av disse i Gråtådalen.

Gråtådalen var lenge den plassen i Norge med tettest  konsentrasjon av grotter. Men etter hvert som det har blitt oppdaget flere og flere grotter, må vi nok se oss slått av et område på Helgeland.

Det lengste grottesystemet i Gråtådalen er på ca. 2.2 km, og den dypeste er - 110m

Hovedutforskningen av grottene i Beiarn er det engelskmenn som har stått for, med David st. Pierre i spissen.

Grottene er dannet av kalkstein eller marmor. (marmor er en omdannet form for kalkstein.) Dette er en bergart som svært lett løser seg opp i vann. Det skjer da en kjemisk reaksjon  mellom kalkstein og den kullsyra (karbondioksid som finnes i alt naturlig vann.)

I kalkstein er det ofte en god del revner og sprekker. Disse utvides når vann renner inni dem og kalken vaskes vekk. Og etter en god del mannsaldre kan det en grotte bli dannet.

De fleste av grottene er dannet under istiden, av vann som rant inn i hulene etter innlandsisen. Denne isen smeltet bort for drøye 9000 år siden. Noen av grottene i Gråtådalen har nok en alder på bortimot 100 000 år (enkelte kan nok være opptil 300 000 - 500 000 år gamle) - disse ble altså dannet lenge før første istid. De eldste grottegangene i Nordland er 300 000 - 600 000 år gamle