Trolisamlinga 2004

Den helga da ingenting gikk som planlagt.

Av Hanne Høyås

Hele uka i forveien var det et strålende pent høstvær. Lavvoene fra nærmiljøsentralen var leid inn og vi var over 20 påmeldte, men på torsdag/fredag begynte ting å skje. Den ene etter den andre sms’en haglet inn om at de ikke kunne komme og som prikken over i’en blåste det opp og begynte å regne, sklette og hagle om hverandre. Heldigvis var vi litt forberedt på været så det var bare å ta en rask telefon, og sa var Staupåmotunet leid.

Som vanlig møtte vi hos Bjørn Håkon for å samle inn penger og leie utstyr til de som trengte det. Fredagen forløp stille og rolig. Vi fordelte sengeplasser og var alle fint enige om at det var mye mer komfortabelt å ha base på Staupåmoen denne helga enn oppi Trolia i sørvestlig kuling, sklett og bare et par plussgrader, alle unntatt to stykker som absolutt VILLE bo ute i lavvo. De satt inne sammen med oss andre i peisvarmen, men nachspielet og overnattinga tok de ute i lavvoen.

Sånn passe sent på lørdagsmorgenen inntok vi frokosten, smurte stor matpakke og pakket grotteklærne inn i bilene. Vi hadde avtalt kvelden i forveien at Gråtådalen skulle utforskes i dag. Værgudene var med oss og hadde fikset oppholdsvær. Den første grotta som skulle utforskes var Nedre Svartvassgrotta, undertegnede hadde noen små ærend nede i bygda og ankom Gråtådalen i god tro om at alle hadde begynt grottinga. Så det var litt av et sjokk da vi fant at to av våre deltagere hadde frontkollidert med postbilen rett over grotta de andre var i. I stedet for grotting ble det utfylling av skademelding og tur til sykehuset med lettere skader for deres vedkommende. Vi som ble igjen bestemte oss for å fortsette utflukten, til tross for nedturen.

Vi delte oss opp og mens noen var i Øvre Svartvassgrotta, drog vi som hadde barn med opp til Løvstadgrotta. Etterpå var det bål og grilling på rasteplassen, og mens de minste tok seg en ekspedisjon i Kurt’s Cave og Rønnålihølet, gikk de største og fant Waterfall Cave og kom seg lengre inn enn noen annen før hadde vært. I mellomtiden hadde mesteparten av deltagerne returnert til basen og begynt å fyre opp i badestampen, Utpå senkvelden ble det lunk i vannet og barna plasket og koste seg til langt over midnatt. Etter at de var i seng var det vi voksnes tur. Behagelig og i lystig lag! Når vi var ferdigbadet gikk vi inn og mesket oss med spekemat, og litt øl og konjakk.

På søndag var barna uti den fortsatt varme stampen igjen. Vi rydda Staupåmoen og siden stemninga var laber for mer grotting, ble vi enige om å møtes på Trolisamling til neste år for å utforske underverdenen mer. Bjørn Håkon har for øvrig ikke demonstrert bruken av tantetau som vi så varmt ble lovet..